En idrett med små marginer

Etter over 24 timer reise kom vi endelig frem til Okinawa, Japan onsdag formiddag, nå gjaldt det bare å holde seg våken til vi kunne legge oss igjen. Dette var ikke noe lett oppgave når du ikke har sovet på hele reisen, ikke det smarteste valget men sånn ble det. 

Vi hadde en lett lunsj på hotellet før vi dro til en av de mest fascinerende gatene i Naha, Okinawa «Kokusai street». Denne gaten er fylt med butikker som selger alt slags «krims-krams», blant annet den tradisjonelle Ryukyuan dekorasjonen som ligner på en blanding av an løve og en hund fra Okinawansk mytologi finner du i annen hver butikk. Kvelden endte på Sams Steak House, før alle stupte i seng rundt kl 21:30. 

PB222680.JPG

Vi våknet torsdagsmorgen med en følelse av at «jet-leg» hadde sparket oss i fjeset, sammenligningen kommer fra at både jeg og Lotte våknet mitt på natten og min eneste kommentar til henne var; «Har «jet-leg» sparka deg og i fjeset?», etter et kort ja og litt humrende latter sovnet vi tilslutt begge to. Dette beskriver fint de nettene vi har hatt i Okinawa, vi har rett og slett sovet i intervaller alle netter, uten om den siste selvfølgelig. 

Tiltross for at vi alle var passe slitne startet vi torsdagen med en god treningsøkt i hallen, litt kortere enn vanlig med hovedfokus på å få reisen ut av kroppen og en god «feeling» i kroppen, og det tror jeg vi klarte. Vi måtte jo være litt turister når du er på en så kjekk plass som dette, så vi tok en tur til Ashibinaa Okinawa Outlet Mall, typisk oss nordmenn.. Må alltid benytte mulighet for billig shopping når man er på reise, heldigvis ble det ikke en altfor dyr affære. Jeg fikk kjøpt noen julegaver og kikket i noen spennende butikker, og det var det for denne gang. 

PB232699.JPG

Fredagsmorgen dro vil til registrering, vi var ikke de enste som ville registrere seg tidlig når de åpnet vi havnet derfor som nr 36 på listen. Vi bestemte oss derfor for å dra på trening og deretter spise lunsj før vi dro tilbake på registrering, resten av dagen ble brukt til å samle krefter (les: 2 timer «power-nap» midt på dagen) og spise en god middag på den italienske restauranten Posillipo. 

Jeg skulle i ilden lørdag kl. 12:50 og etter mye venting startet klassen min 16:30… Bra jobba Japan, du kan si det var litt forsinket og grunnen til dette var mangel på internasjonale dommere. Flere dommere var fra Japan og kan derfor ikke dømme når Japan møter motstander fra andre nasjoner, dette førte til at kata trekningene tok lengre tid enn forventet. 

Jeg hadde «walk-over» i første runde, det vil si jeg ikke har motstander og går automatisk videre til neste runde og her møtte jeg vinneren av Sveits og Japan, hvor Sveits sloss seg videre. Kampen mot Nina Radjenovic fra Sveits var en taktisk god kamp fra min side, jeg scoret det første poenget, etter det valgte jeg å være smart å «lukke» kampen og vant tilslutt 1-0. I tredje runde møtte jeg Verdensmester og Europamester Alisa Buchinger fra Østerrike, jeg visste dette kom til å bli en tøff kamp som det viste seg å bli, jeg tapte 3-0 og tror selv jeg hadde litt for mye respekt for Alisa og stolte ikke nok på meg selv til å angripe selv og ble derfor litt for passiv og avventende. 

Buchinger vant neste kamp før hun tapte semifinalen mot Serbia, hadde Alisa gått helt til finalen hadde jeg hatt mulighet til å sloss i rekval om en mulig bronsemedalje. Semifinalen mellom Østerrike og Sebia var utrolig tett og ingenting var avgjort før de siste 10 sekundene, da Serbia scoret 1 poeng og Alisa klarte ikke å ta det igjen. Jeg sier det igjen dette er en idrett med utrolig små marginer, man skal virkelig ha dagen + litt ekstra flaks for å sjansen for å lykkes. 

Ønsker du å se hvordan en konkurranse dag for oss kan se ut, ta en titt på filmene under. Her kan du se både dag 1 og 2 når jeg og Lotte forbedrer oss til kamp og reaksjonen våre etter kampene. Enjoy! 

Nå skal jeg ha tre rolige (les: ta igjen litt jobbing og forbedre meg til nytt stevne) dager hjemme før turen går til Rotterdam og «Battle of the Teams» med ingen bedre enn Lotte og Natalie Williams, som vi har lånt fra det Engelske laget for anledningen. Sees om en liten uke og ønsk oss masse lykke til i Rotterdam, jeg tror det å gå lag-kumite er noe av det kuleste jeg gjør. Følelsen å vinne lag er bare helt fantastisk, «priceless». 

NB!! Stay tuned, det kommer også en reise vlog fra Okinawa med masse kjekke videoklipp. Abonner på vår YouTube kanal, da kan du velge å få varsel når vi publiserer nye videoer. Og ja, vi har masse kule videoer på lager.. 

- Bettina